TORSHOV – OSLOS SÆREGNE BYDEL

Alle bydeler i Oslo har sitt særpreg og historie. Allikevel er det enkelte områder av den flotte byen vår som skiller seg spesielt ut – som Torshov, for eksempel. Bydelen med eget fotballag, teater, park, slakter, bygårder og okse.

Du har sikkert sett den flere ganger, dersom du har vært på byvandring eller hatt et ærend i Torshov-land: Den ikoniske Torshov-oksen, som ikke bare er blitt symbolet for bydelen, men også har gitt tilnavnet til supporterne til Skeid: «Skeidoksene».

– Vi har hatt kontor på Torshov i 4 år, og har lenge visst at Torshov er bydelen som har «alt», forteller Erik Bryn Johannessen i Schala & Partners Eiendomsmegling. – En av tingene vi pleier å vektlegge når vi møter potensielle kjøpere, er den urbane følelsen man får uten at det blir for påtrengende. Bydelen passer for unge, gamle, single, par eller små familier. Personlig vil jeg fremheve Torshovparken – den store grønne lungen hvor man kan grille, trene, sole seg eller bare rusle rundt og senke skuldrene, avslutter hun.

Torshovarkitekturen
Bydelen Torshov ble oppført rundt 1920, og er oppkalt etter Torshov gård. Området ble kjøpt av Oslo Kommune i 1918 for at man skulle kunne bygge boliger for arbeiderne. Men i motsetning til engelskinspirerte hagebyer som Ullevål Hageby, som etter hvert ble for dyre for arbeiderklassen, ble de karakteristiske bygårdene på Torshov bygget med store grøntarealer.

Bygårdene ble bygget i barokkstil og hadde 1 762 leiligheter og var tegnet av arkitektene Harald Hals, C. Morgenstierne og Harald Aars.

De fleste av de nye leilighetene holdt høy standard, og hadde to rom og kjøkken, noe som var luksus for de fleste av arbeiderne som flyttet hit fra falleferdige rønner i Vika. I tillegg hadde leilighetene vannklosetter og enkelte av badene var oppvarmet av gass.

Da gårdene var ferdigstilt i 1925, var Torshovbyen det største og fineste leiegårdskomplekset for arbeidere som kommunen hadde bygget. Dette var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

Torshovgårdene står i dag oppført på byantikvarens gule liste.

Torshovoksen
Midt mellom to Torshovgårder i fontenen på Hegermanns plass, finner vi den kjente Torshovoksen. Den er laget av Asbjørg Borgfeldt, og ble avduket 1. mai 1929 – visstnok i et voldsomt snøvær. På Oksens 80-års jubileum, ble statuen oppgradert med lys, og i den forbindelse spanderte den lokale slakteren Strøm-Larsen på oksehalesuppe, som seg hør og bør.

Torshovoksen er muligens en av de mest kjente bydelsstatuene vi har i Oslo. Naturlig nok har Skeidsupporterne tatt oksen til sitt hjerte, og kaller seg selv Skeidoksene.

Kulturslottet Soria Moria
Hva er vel en bydel uten en egen kino eller teatersal? I 1928 åpnet Soria Moria sine dører for første gang. Dette var en kino med ikke færre enn 1 012 sitteplasser. Bygget ble reist for å kunne tilby arbeiderne i bydelen litt kultur. Etter 80 års kinodrift, ble kinoen lagt ned i 2008. Da tok konsertarrangøren Cosmopolite over driften.

Siden 1977 har Torshovteatret holdt til her, og i de senere år har også mini-humorscenen Nieu Scene flyttet inn.

Det er ikke bare utøvende kunst som man finner i Kulturslottet Soria Moria, man kan spise god mat og drikke godt i dette flotte bygget hos Magneten Pub, Apsorn Thai eller Nevermind Sushi. Nieu tilbyr også en matbit i Nieu Bistro.

Ellers kan man også nevne at en av Norges beste innen sportsutstyr, Torshov Sport, holder til her. Det finnes også flere gode steder å spise, som for eksempel Caminito i Torshovgata 1, eller Cafe Teater i den gamle trikkestallen.

Kilder: Sagene Avis, Nettavisen, Sameiet Torshov X, moria.no, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.