Hvordan fungerer budgivningen?

I denne artikkelen får du en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler at man benytter ved budgivning på eiendommen.

Alle budgivere oppfordres til å sette seg inn i relevant informasjon om eiendommen, eventuelle salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg før man legger inn bud.

Skriftlige bud

I 2014 kom det regler om at budrunden skal dokumenteres. Dette betyr at alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS da denne informasjonen er tilgjengelig i ettetid også.

Reglene om dokumentasjon av budrunden skal gi mer transparens for både kjøper, selger og megler og på den måten skape tillit og trygghet for det som er kommunisert. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

Hva bør et bud inneholde?

Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig og lignende. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Snakk gjerne med megler før bud avgis.

Fristene som settes i budrunden er til for selgeren, ikke de andre budgiverne.

Akseptfristen, som ofte blir omtalt som budfristen, settes av budgiver når den potensielle kjøperen legger inn budet på boligen. Denne fristen setter man av en avtalerettslig grunn, nemlig at budet binder budgiveren. Hvis selgeren aksepterer budet, så er det inngått en avtale om kjøp av bolig. For at budet ikke skal være bundet for evig tid, settes det en akseptfrist. Det vil si at når akseptfristen har gått ut, er ikke budgiveren bundet av budet lenger.
Fristen er ikke satt med tanke på de andre budgiverne, og derfor vil de som ønsker å by over passe på når fristen holder på å løpe ut. Selgeren  (og eiendomsmegleren) trenger litt margin før denne fristen går ut for å avgjøre om man vil akseptere budet eller ikke. Hvis man ønsker å akseptere et bud, er det viktig at svaret (aksepten) når budgiver før fristen har gått ut. Og dette må foregå skriftlig!

Meglerens oppgaver

Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold.
Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.
Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

Når budrunden er over

Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.
Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, børbudet fremmes gjennom fullmektig.

Viktige avtalerettslige forhold:
1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.
2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).
3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.
5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.
 
Ta kontakt med schalapartners.no om du har spørsmål om budgivning.
Vi ønsker lykke til med budrunden!
 
Kilde: NEF Forbrukerinformasjon
nef.no