GRÜNERLØKKA – ARBEIDERE, KUNSTNERE OG FOLK & RØVERE

Hipsterbydel, gentrifisering, mangfold, fattigdom, arbeiderklasse. Det er mange oppfatninger om Grünerløkka – kanskje Oslos mest omtalte bydel. Men uansett hva du måtte foretrekke, vil du finne noe som fascinerer deg eller vil få deg til å trives.

Mucho Mas i Thorvald Meyersgate

Navnet Grünerløkka kommer fra myntmester Friedrich Grüner, som i 1672 kjøpte Nedre Foss mølle av Kong Christian V. Området ble en del av byutvidelsen av Christiania i 1859. Thorvald Meyer kjøpte bydelen i 1861, og etter hvert ble det anlagt en rekke bygårder her. Han bekostet opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området, som fikk hans navn, og ga også kommunen gratis tomter til anlegg av parker, skole og kirke. Før 1800-tallet var omme, bodde over 20 000 mennesker i området. I dag bor det om lag 62 000 i bydel Grünerløkka, noe som gjør den til den mest folkerike bydelen i Oslo. Også Edvard Munch bodde her, på Schous Plass 1. i 1885 – 1889. Her malte han blant annet et av hans aller mest berømte kunstverk, «Syk pike».
Freiafabrikken på Rodeløkka har for øvrig 12 verker av Munch på veggene i Freiasalen.

– Den tidligere arbeiderbydelen Grünerløkka er full av historie, og det er ikke lett å få med alt i bare en artikkel, forklarer eiendomsmegler, Anders Sveen hos Schala & Partners Eiendomsmegling. – Men et tips kan være å melde seg på en guidet byvandring, hvor du kan lære mer om bydelen din.

Hestetrikkestall fra 1870
I Thorvald Meyers gate 49 på Grünerløkka ligger en svært godt bevart bakgård. Det som en gang var en hestetrikkestall, er tatt godt vare på av den engasjerte gårdeieren Jon Oberg, som selv nærmest er vokst opp i bakgården hvor hans bestefar etablerte Sækkecentralen i 1924. I dag holder blant annet brødbakeriet Godt Brød og IT-selskapet Sanity til i de historiske lokalene.

Rodeløkka – området som skulle saneres bort
Denne lille landsbyen midt i Oslo kunne vært revet, hadde det ikke vært for beboeraksjonene på ’70 og ’80-tallet. Rodeløkka ble en del av Christiania i 1859, og på grunn av murtvang skulle ingen nye trehus bygges innenfor bygrensen.

Rodeløkka. Foto: Kjetil Ree

Rodeløkka var et typisk arbeiderstrøk med små trehus, som utover 1900-tallet utviklet seg til å bli oppfattet som et slumstrøk på grunn av blant annet dårlige sanitære forhold. Det ble etter hvert planlagt at bydelen skulle saneres (les:rives) for å fornye området. Bydelen forfalt ytterligere, ettersom beboerne ikke så vitsen i å vedlikeholde huset siden det skulle rives uansett. Det var først på ’70-tallet studenter og yngre mennesker flyttet inn i området, og så verdien i de små trehusene. Dette førte til beboeraksjonen som kjempet mot riving, og ved hjelp av blant annet Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo Byes Vel, ble området modernisert. Det fikk politikerne og kommunen til å snu og heller gå inn for bevaring av området. I dag er 137 av husene på Rodeløkka bevaringsverdige.

Rodeløkka. Oppussing. Februar 1973, Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

– Vi er veldig glade for at Rodeløkka aldri ble revet, forteller Anders Sveen hos Schala & Partners Eiendomsmegling. – De små trehusene, trange gatene og smugene gjør Rodeløkka til en oase i en by med betong, bygårder og høyhus, sier han.

Cuba og Ny York?
Grünerløkka, Løkka eller Grønneløkka? Noen kallenavn er kanskje enklere å forstå enn andre. For eksempel Ny York, rundt Nordre gate, Markveien, Torvbakkgata, hva kommer det navnet fra? På grunn av murtvangen i Oslo som var innført, ble flere trebygninger oppført kjapt – eller i «amerikansk fart» som det het, uten vann, avløp eller gatebelysning – og dermed fikk dette området tilnavnet Ny York.

Kallenavnet Cuba, har muligens en naturlig sammenheng med Ny York. Noen mener at navnet stammer fra krigen mellom USA og Spania i 1898, som førte til Cubas frigjøring. Sjøfolkene den tiden snakket om krigen og barna lekte krig, og Cuba ble øya nedenfor studentsiloen vi ser i dag – nedenfor tidligere nevnte Ny York. En annen teori er at navnet kan være en sammentrukket form av navnet til plassen «Kudskebakken», som lå nedenfor Telthusbakken. Noen mener også at gassylinderen som tidligere var plassert her mellom 1924 – 1973, var opphavet til navnet, men denne var sylinderformet, derfor antar man at dette neppe er riktig.

Gassbeholderen på “Kuba”/”Cuba”. Foto: Inger Marie Munch, Oslo Museum

Blomstrende uteliv
Ved midten av 1990-tallet skjedde det noe med Løkka: Området som var bebodd med kunstnersjeler, studenter og arbeidere, fikk etterhvert en oppblomstring av restauranter, barer og andre serveringssteder – hvor Jan Vardøen sto bak en rekke av disse, Bar Boca, Los Lobos, Villa Paradiso, Nighthawk Diner og Parkteatret – for å nevne noen. I 1997 ga Folk & Røvere ut singelen «Fru Hagen» som for alvor satte Grünerløkka på kartet. Siden har en rekke utesteder, butikker og restauranter kommet til, som for eksempel Vulkan – eller Blå og Territoriet.

Mathallen på Vulkan. Foto: Helge Høifødt

I tillegg har man kulturopplevelser som gatekunsten i Brenneriveien og CYAN galleri i Jens Bjelkesgate. Er du en av gutta og ser etter klær, sko, barberutstyr, frisør og kaffe-/ vinbar, finner du alt dette på Dapper i Nordre Gate. Når det kommer til kvinnemote, så anbefalte MinMote.no Ensemble som en av sine favorittbutikker– som tilfeldigvis også ligger i Nordre Gate.

– Grünerløkka er et fantastisk sted for både shopping, kulturelle og kulinariske opplevelser, sier Sveen. – Takke være en rekke kreative ildsjeler, har man alt fra Birkelunden Marked hvor man kan gjøre et retro-kupp, eller drikke kaffe i verdensklasse hos Tim Wendelboe, til å spise ekte mexicansk burrito hos Mucho Mas. Om sommeren er selvsagt Sofienbergparken et naturlig sted å slenge seg ned med venner i sola, eller man kan rusle elvelangs: Alle vet jo at Akerselva er på sitt vakreste gjennom Grünerløkka, avslutter han.

Kilder: Oslo byleksikon, LokalWiki, Wikipedia, Byantikvaren i Oslo, Oslo Kommune