VI FEIRER OSLOS SKYTSHELGEN – ST. HALLVARD
Vi elsker Oslo, og vi elsker helter. 15. mai er det 1001 år siden Oslos skytshelgen, Hallvard Vebjørnsson – bedre kjent som St. Hallvard, døde på dramatisk vis. Som seg hør og bør, feirer vi helten som ofret sitt liv da han prøvde å redde en kvinne i nød.
Du ser han i Oslos byvåpen: St. Hallvard. Den unge mannen som ble drept mens han prøvde å redde en ung kvinne i nød. St. Hallvard har vært i Oslos byvåpen siden 1300-tallet i forskjellige varianter. I dagens byvåpen fra 2019 kan du se St. Hallvard med kvernsteinen og de tre pilene som drepte han og kvinnen. I det forrige byvåpenet fra 1924, var også kvinnen med, samt inskripsjonen UNANIMITER ET CONSTANTER – OSLO (Enig og bestandig – Oslo).
Historien om Sankt Hallvard
Historien forteller at Hallvard ble født i 1020 på Husaby gård i Lier utenfor Drammen. Hans foreldre Vebjørn og Torny Gudbrandsdatter, var av fornem byrd, som man sier – altså storbønder. En maidag i 1043, da han skulle ro over Drammensfjorden, kom en gravid slavekvinne løpende og sa hun ble forfulgt av tre menn som anklagde henne for tyveri. Kvinnen nektet for at hun hadde gjort noe galt. På den tiden var straff for tyveri døden. Hallvard Vebjørnsson valgte å stole på kvinnen, og begynte å ro. De hadde ikke kommet langt ut på fjorden, før kvinnens forfølgere tok dem igjen og begynte å skyte etter dem. En pil traff Hallvard i brystet og han døde. Mennene drepte også kvinnen. For å skjule ugjerningen, bandt de en kvernstein til kroppen hans og senket liket i fjorden.
Til tross for at Hallvard var bundet til en tung kvernstein, fløt liket hans opp til overflaten – fortsatt med kvernsteinen bundet rundt halsen.
Hallvard ble først begravet på Huseby i Lier, men det skal ha skjedd flere undre ved gravplassen. Kvistene som ble brukt til å dra han opp av vannet og plantet ved graven, ble grønne flere ganger. I tillegg forteller legenden at det skal ha kommet et himmelsk lys og en søt duft ved graven. Han ble kort tid etter begravelse helliggjort og hans levninger ble etter hvert flyttet inn til Oslos nye domkirke – Hallvardskirken. Ettersom både Trondheim (St. Olav) og Bergen (St. Sunniva) hadde hver sin helgen, var det derfor helt naturlig at St. Hallvard ble Oslo domkirke sin helgen. I dag kan man besøke ruinene av denne kirken som ligger bak Oslo Ladegård i Gamlebyen.
Etter at St. Hallvard ble helgen, ble 15. mai innført som nasjonal helligdag (Hallvardsok) og hvert år arrangerer Foreningen for St. Hallvards dag en egen feiring for Oslos skytshelgen på Oslo Ladegård. Her finnes det aktiviteter for store og små. Datoen 15. mai kalles også for Oslo-dagen.
St. Hallvard i Oslo
Siden 1956 har St. Hallvard-medaljen blitt delt ut i Oslo på 15. mai. Utmerkelsen er Oslo bys høyeste utmerkelse, og deles ut til personer som har gjort en spesiell innsats for byen. Den første som mottok medaljen var arkitekt Arnstein Arneberg som fikk medaljen for sitt arbeid for å planlegge og bygge Oslo rådhus – hvor man i dag finner en statue av St. Hallvard på fasaden.
I år er det skøyteløper Knut «Kuppern» Johansen og Nasreen Begum, som står bak stiftelsen Bydelsmødre, som skal motta utmerkelsen.
Det er flere steder man kan se spor etter St. Hallvard her i Oslo: Inne i selve rådhuset kan man også nyte den store fresken av Alf Rolfsen som viser en mer moderne variant av St. Hallvard og Oslos byvåpen.
Rådhuset i Oslo ble for øvrig offisielt åpnet på St. Hallvards dag 15. mai 1950.
Fra ruinene av Hallvardskatedralen ved Dyvekes vei i Gamlebyen og opp til Galgeberg (Vålerenga) ligger St. Halvardsgate med en fin blanding av gamle og nye bygårder.
Mange av Oslos kumlokk er prydet av byvåpenet, og på Enerhaugen ved Tøyen ligger den katolske St. Hallvard kirke. Han er også å finne på Vinmonopolet i form av St. Hallvard likør.
Kilder: Oslo Byleksikon, Store Norske Leksikon, Den katolske kirke, Foreningen for St. Hallvards dag, Aftenposten.
